Gjennomføre vitenskapelige studier av dyr med stor kropp og deres interaksjoner med andre arter, inkludert mennesker, og gir høyt verdsatt kunnskap for forvaltning og bevaring.
Gjennomføre vitenskapelige studier av dyr med stor kropp og deres interaksjoner med andre arter, inkludert mennesker, og gir høyt verdsatt kunnskap for forvaltning og bevaring.
HVORFOR STUDERE ØKOLOGI TIL STORE DYR?
STORE DYR ER BÃ…DE UNIKE OG VIKTIGE
Ulike selektive krefter kan ha favorisert stor kroppsstørrelse hos dyr: å være stor lønner seg i interferenskonkurranse, i predasjon for både rovdyret og byttedyret, eller i varmebevaring hos varmblodige arter på grunn av et redusert forhold mellom kroppsoverflate og volum. Ulempen med å være stor er imidlertid det høyere energibehovet knyttet til kroppsvekt, både for å opprettholde de basale metabolske funksjonene så vel som reproduksjon, bevegelse og andre aktiviteter. Følgelig vandrer store dyrearter ofte over større områder enn små dyrearter for å sikre tilgang til ressurser og make. Mange store dyrearter lever lenge og har lavere reproduksjonshastighet og lengre generasjonstid kombinert med en høyere investering per avkom enn små dyrearter.
​
På grunn av sitt høye energibehov har store dyrearter ofte stor innflytelse i et økosystem. De kan ha nøkkelroller i artssamfunn ved f.eks å konsumere en vesentlig del av nettoproduksjonen på det neste lavere trofiske nivået, noe som igjen kan føre til kaskadeeffekter på lavere trofiske nivåer. Dette gjelder både store rovdyr og store planteetere. Imidlertid er deres innvirkning i økosystemer ofte i strid med menneskelige interesser.
MENNESKER ER DE MEST INNFLYTELSESRIKE STORE DYRENE
Som mennesker representerer vi den mest innflytelsesrike av de store artene, ikke bare fordi vi utgjør 36% av all pattedyrs biomasse på jorden, men også fordi vi høster og utnytter andre arter på alle trofiske nivåer, endrer naturlige habitater og forårsaker klimaendringer. Vi har utryddet eller redusert andre store dyrearter i det meste av verden fordi vi oppfattet dem som en trussel mot menneskers sikkerhet, konkurrenter til husdyrproduksjon og som høst av vilt. Vi har overhøstet bestander av store dyrearter i vårt behov for mat, skinn og trofeer. Vårt behov for plass og transport har ført til tap og fragmentering av habitat, med negative konsekvenser som uforholdsmessig påvirker vidtrekkende, store dyrearter. Forurensning fører til opphopning av giftige stoffer i langlivede arter, spesielt for de som er øverst i næringskjeden. Ikke overraskende har store pattedyr en høyere utryddelsesrisiko enn mindre pattedyrarter.
​
Mennesker påvirker økosystemer også indirekte gjennom husdyrproduksjon. I dag utgjør husdyr, dominert av storfe, nærmere 60% av all pattedyrs biomasse på jorden. Disse store beitedyrene tar opp en stor andel av all nettoprimærproduksjon som forbrukes av planteetere på jorden og har endret jordens økosystemer, først fra høyt strukturerte skoger til næringsfattige, artsrike enger, og i nyere tid til næringsrike, artsfattige gressletter. Hvis holdt på ikke-dyrket land, kan husdyr samspille med ville arter og komme i konflikt med menneskelige interesser, for eksempel skogbruk eller bevaring av rovdyr.
STORE DYR ER I FARE
I lys av det stadig voksende menneskelige behovet for naturressurser og global oppvarming, er det et øyeblikkelig behov for forvaltningstiltak som kan balansere menneskelige behov og artsbevaring. For å lykkes, bør forvaltningstiltakene være kunnskapsbasert og tilpasningsdyktig, for eksempel, tilby et effektivt rammeverk for å forvalte ressurser i møte med usikkerhet. Denne læringsprosessen innebærer å vurdere påvirkningen av forvaltningstiltak, søke etter og systematisk teste nye og alternative tiltak, og justere tiltak basert på ny kunnskap og/eller endrede forhold. Anvendt på store dyrearter innebærer dette kontinuerlig overvåking av de aktuelle populasjonene og relaterte konflikter mellom mennesker og dyreliv. Det krever også oppdatert kunnskap om økologien til de aktuelle artene eller populasjonene, om faktorer som påvirker populasjonsdynamikk og levedyktighet, om romlig og tidsmessig variasjon av disse faktorene, og direkte og indirekte effekter av arten på andre arter.