Ulv-Menneske Interaksjoner
Når ulver rekoloniserer områder i Europa som spenner vidt i nivå av menneskeskapt innvirkning, uttrykker noen mennesker betydelig frykt basert på en oppfatning av ulven som farlig og uforutsigbar, eller en frykt for det ukjente. Som et resultat kan mennesker som bor i ulveområder oppleve nedsatt livskvalitet. Frykt for ulv påvirker menneskelige holdninger og er en tilbakevendende kilde til konflikt i ulveforvaltningen. Bekymringer har blitt reist om ulver som er mindre sky grunn på grunn av hyppige interaksjoner mellom ulv og mennesker. Kunnskap om hvordan ulv oppfører seg når de møter mennesker kan redusere frykten og forbedre livskvaliteten til folk i områder med bosatte ulver. Slik kunnskap kan også bidra til å identifisere habituerte (tilvennede) ulver, og legge til rette for hensiktsmessige handlinger.
Eksperimenter der menneskelige observatører nærmer seg GPS-merkede dyr i naturen, her kalt eksperimentelle tilnærminger, er et nyttig verktøy for å studere interaksjoner mellom mennesker og dyr, og har blitt brukt tidligere med ulver. Prosjektet vårt har utviklet den første standardiserte protokollen for å sammenligne reaksjonene fra ville ulver til den eksperimentelle tilnærmingen på tvers av forskjellige habitater. Vi bruker nylige
teknologiske fremskritt innen biologi og telemetri for å oppnå detaljerte, tidligere utilgjengelige atferdsmessige og fysiologiske data. Moderne GPS-krager tillater omprogrammering til ett minutts posisjonsintervaller, og har akselerometre som registrerer fin-skale kroppsbevegelser. Medlemmer av konsortiet vårt har allerede brukt disse teknologiene til å studere reaksjonene fra brunbjørner og elger til menneskelige eksperimentelle tilnærminger.
​
Under møter med mennesker eller menneskelig infrastruktur kan ulver utvise fysiologiske responser som ikke kan oppdages med konvensjonell telemetri. Å kombinere fysiologiske variabler som hjertefrekvens med bevegelsesdata kan hjelpe for å forstå et dyrs stressrespons, eller mangelen på stress til habituerte
individer. Å nærme seg mennesker eller bosetninger kan også være relatert til fysiologiske drivere som ernæringsstress, som kan oppdages ved hjelp av biologger opprinnelig utviklet for menneskelige pasienter. Derfor kan det å relatere ulvens oppførsel til fysiologiske tilstander forbedre vår forståelse av deres reaksjoner på møter med mennesker.
De delte utfordringene knyttet til frykt for ulv i hele deres re-koloniserte område krever evaluering av ulvenes respons på mennesker i og mellom populasjoner og langs en gradering av menneskeskapt innvirkning. Bruk av vanlige verktøy vil gi kunnskap som kan brukes lokalt, regionalt og internasjonalt.
I NYHETENE
