Barskog gir grunnlag for to viktige deler av Indre Skandinavias kulturarv, skogbruk og elgjakt, som har stor økonomisk og kulturell verdi i regionen. I løpet av de siste tiårene har elgpopulasjonsutviklingen i Skandinavia variert veldig fra sted til sted, som et resultat av endrede høstingsregimer, skogbruksmetoder og tilbakekomsten av store rovdyr. Store rovdyr utgjør nå en del av regionens naturlige arv. Der de naturlige og kulturelle arvene krysser hverandre oppstår konflikter, som menneske-rovdyrkonkurranse om vilt, ulvdrepte jakthunder og skader på skog i områder med høy elgtetthet.
og grenseovergang av elg fører til en ujevn fordeling av inntekter fra elghøstingen og kostnader ved beiteskader på skog. Forvaltningen er likevel utilstrekkelig koordinert mellom landene, og fokuserer i stor grad på individuelle arter, ikke på et flerart- eller økosystemnivå. God økosystemforvaltning er basert på gjensidig dialog på tvers av administrative grenser på forskjellige romlige skalaer, noe som gir mulighet for en gjensidig avtale om hvordan man skal forvalte dyreliv og skog. For å oppnå dette er det et stort behov for kunnskap som adresserer utfordringer i grenseoverskridende forvaltning av elg og rovdyr, og økt dialog og samhandling over landegrensen.
Det overordnede målet for Grensevilt er å gi et solid grunnlag for en bedre transnasjonal, inkluderende, konfliktdempende multistatsforvaltning av elg, ulv og jerv i Indre Skandinavia, over landegrensa utenfor reindriftsområder. Prosjektet har to hovedkomponenter:
​
-
Å bygge en vitenskapelig, forvaltningsrelevant kunnskapsbase for å belyse grenserelaterte spørsmål angående samspill mellom kultur- og naturarven i Indre Skandinavia. Prosjektet skal fylle kunnskapshull som har konsekvenser for grenseoverskridende forvaltning av elg og rovdyr, inkludert effekter av grenseovergang av elg, hvordan ulike faktorer påvirker elgpopulasjoner, predasjon på elg av en ulvbestand med høyere tetthet, jervøkologi og dens innflytelse på elgbestanden , og effekter av mennesker og ulver på tilbakekomsten av skogsjerven.
-
Omfattende nettverksbygging og kommunikasjon for å legge til rette for en transnasjonal, inkluderende, konfliktdempende naturforvaltning. Hovedaktiviteten er å opprette en ressursgruppe som representerer svenske og norske grunneiere, ledere, lokalsamfunn, forskere og interessenter. Dette nettverket vil være et forum for åpen dialog mellom interessenter om nåværende barrierer for grenseoverskridende forvaltning av elg og rovdyr. Basert på kunnskap og dialog vil ressursgruppen utforske mulige fremtidsscenarier for en bedre naturforvaltning.
Gjennom en kombinasjon av ny kunnskap, nettverksbygging og økt dialog over grensen, vil Grensevilt redusere grensebarrierer og føre til en mer enhetlig, integrert grenseoverskridende forvaltning av dyrelivet, og økt forståelse blant målgruppene for kultur og natur arv og for ulike interessenters perspektiver i forvaltning over grensen. Prosjektet vil føre til økt kompetanse innen naturforskning og forvaltning i Indre Skandinavia, som kan overføres til andre grenseområder i Skandinavia og Europa.
De siste fire årene har viktige endringer skjedd i Indre Skandinavia. En 50% reduksjon i elghøsten i deler av regionen sammenfaller med økt ulvetetthet og jervens tilbakekomst. Imidlertid er det store kunnskapshull om effekten av forskjellige faktorer på elghøstingen, konsekvensene av en tettere ulvbestand og økologien til skogsjerv.
Mens dyrelivet beveger seg fritt over administrative grenser, og deres hjemrekke ofte spenner over flere administrative enheter, er ledelsen fortsatt preget av administrative grensehindringer. I Indre Skandinavia fordeles elg, ulv og jerv over landegrensa,